Det hersker fremdeles usikkerhet rundt ulykken i Sløvågen i Gulen. Uvitenhet knyttet til kjernevirksomheten i et selskap, som i Vest Tanks tilfelle, kan ikke aksepteres, og er rett og slett ikke troverdig.
Det har vært hardt å være Vest Tank de siste månedene nå. Det var selvsagt et solid slag da to av selskapets avfallstanker gikk i luften 24. mai, men det skulle vise seg bare å være starten på tøværet. For det har i sannhet utviklet seg til en solid kommunikasjonsskandale. Både for lokalbefolkningen som er rammet av uforklarlige plager og ugrei stank, og for selskapet, som ikke har klart å takle den situasjonen som har oppstått.
Selskaper er avhengig av mange faktorer utenfor seg selv for å lykkes i et marked: støtte fra lokale og eventuelt nasjonale myndigheter, troverdighet i markedet, og tillit hos befolkningen som ”huser” selskapet i sitt nærområde. Vest Tank har så langt ikke vist seg verdig en slik tillit. Det har nå gått en og en halv måned, og det er fremdeles usikkerhet rundt hva som faktisk var årsaken til eksplosjonen, og ikke minst – hva som var i tankene som gikk i luften.
Førstnevnte usikkerhet kan unnskyldes. En eksplosjon kan ha mange årsaker. Men at selskapet ikke har vært i stand til å rapportere troverdig på hva som faktisk var i tankene er rett og slett uakseptabelt. De tankene er del av selskapets kjernevirksomhet. Det er åpenbart at selskapet vet hva som til en hver tid er på de tankene. Når så uforklarlig stank og umiddelbare plager oppstår i lokalsamfunnet og sprer frykt og usikkerhet, bryter Vest Tank alle etiske standarder ved å svikte i sin kommunikasjon med både myndigheter og lokalbefolkning.
For et selskap som behandler og oppbevarer miljøskadelig avfall eller på andre måter utgjør en potensiell risiko for sine omgivelser bør underlegges et ufravikelig krav om full offentlig åpenhet rundt både hva de oppbevarer og hvilken risiko avfallet utgjør ved en mulig ulykke. Slik åpenhet bør ligge i selskapets ryggmargsrefleks. Selskapets troverdighet er avhengig av slik åpenhet.
Når jeg har arbeidet med bedrifters samfunnsansvar har det ofte vist seg at selskaper som ikke rapporterer kritiske forhold gjør dette ut fra en av to årsaker: enten kjenner man faktisk ikke til de kritikkverdige forholdene, eller så overser man dem bevisst. Ofte finner man slike kritikkverdige forhold i randsonen av selskapenes kjernevirksomhet, for eksempel i tidlige produksjonsledd til tekstilgrossister, eller det siste avfallshåndteringsleddet til skipsindustrien. I slike tilfeller kan uvitenhet aksepteres, selv om ansvaret ikke kan fraskrives.
Men i Vest Tanks tilfelle er som sagt avfallstankene i Sløvåg del av selskapets kjernevirksomhet. Uvitenhet knyttet til kjernevirksomheten kan ikke aksepteres, og er rett og slett ikke troverdig. Dette burde noen fortelle Vest Tank! Forklaringene til selskapet er så uklare at det fremdeles eksisterer usikkerhet rundt innholdet. Dette vil lett kunne skape inntrykk av at selskapets eiere og ledelse ønsker å tilsløre sannheten. At selskapet også måtte ha importtillatelse for farlig avfall fra Probo Emu dersom skipet hadde losset slikt i Sløvåg, skaper i tillegg unødig mistenksomhet rundt hvorfor selskapet ikke makter å fjerne usikkerheten rundt sin egen forklaring.
Nå melder SFT at de ikke har grunn til å betvile at Vest Tank snakker sant når de i sin rapport sier at tankene ikke inneholdt farlig avfall. Men for Vest Tank og lokalbefolkningen er skaden er allerede skjedd. Rapporten kommer for sent, og tilbake sitter mange mennesker med sterk usikkerhet og lav tillit til selskapets forklaringer.
Vest Tanks tilfelle bør bli en lærepenge for næringslivet på vestlandet. Det er mye virksomhet her som kan utgjøre tilsvarende risiko for det befolkningstette og sårbare kystmiljøet vårt. Dette krever ryddighet og åpenhet omkring egen virksomhet, samt gode planer for både kommunikasjon og kriseberedskap. Mangel på åpenhet og krisekompetanse kan bli svært alvorlig for et selskap, og det vil kunne bidra til raskt å rive ned møysommelig opparbeidet troverdighet. Det er denne troverdigheten næringslivet lever av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar